I den i sin tid sjokkerende Tystnaden, viste en modnende Bergman oss en spennende og stilfull labyrint – fylt med ensomhet og forundring.

Det er en glede og endelig presentere en film av skandinavskatten Ingmar Bergman. Hans karrière var lang, spennende, svært produktiv og svensken produserte mesterverk på mesterverk. Tystnaden er en av disse. Filmen ble klippet av Statens filmkontroll før den ble vist på kino i 1964 og var dermed også hjørnestenen for debatten mot sensur av film her på berget, særlig sensur av film som kunst – for var det noen som hjalp til å legitimere film som kunst var det Bergman.

Søstrene Ester Anna og sistnevntes sønn blir tvunget til å sette en reise på holdt grunnet Esters tiltagende sykdom. De strander på et hotell i en merkelig krigsutsatt by der språket er umulig å forstå. Ester er fanget til sengen, røyk og alkohol, lillesøster Anna er på søken etter mening i tilværelsen gjennom sex og sønnen vandrer rundt i hotellets labyrintaktige korridorer, hvor han iaktar de voksne og blir dratt inn i en tropp av omreisende dverger. Søstrene kniver om guttens oppmerksomhet og forholdet deres blir stadig kaldere og hatskt. Filmen er sensuell, klaustrofobisk, gåtefull, nydelig skutt av Sven Nyqvist og fantastisk spilt av Ingrid Thulin og Gunnel Lindblom.

Filmen vises lørdag 12. april, kl. 12.00 på Lillehammer Kino